Skal journalister bruke eller ignorere sosiale medier? To eksempler å tenke på

Har sosiale medier ødelagt journalistikk? Det spørsmålet har blitt ofte spurt med oppstarten av Twitter, Snapchat og andre sosiale medier kilder blir brukt i nyheter Snapchat's Discover: Hvorfor det er en sosial nyhetsrevolusjon Snapchat's Discover: Hvorfor det er en sosial nyhetsrevolusjon Snapchat er mer enn bare å sende bilder og videoer til vennene dine. Snapchat har vokst til et kraftig verktøy som bringer verden av nyheter, hendelser og trender til millioner av brukere på et øyeblikk. Les mer . Proponenter sier at sosiale medier bringer et bredere utvalg av mennesker til et problem, og kan gi en stemme til de som en gang var stemmefri og oversett.

“Det betyr at vi kan få informasjon fra verdens hjørner der det tidligere var svært lite. Det gir "voiceless" en sjanse til å snakke. Den demokratiserer media og gir seere, lyttere og lesere til å delta.” Lindsey Hilsum, internasjonal redaktør av Storbritannias Channel 4 News

Det er mange andre som sier at sosiale medier ikke skal brukes i rapportering, at sosiale medier ikke kan stole på. 4 Grunner du aldri bør stole på sosiale medier 4 grunner til at du aldri bør stole på sosiale medier Du har nettopp brent i et argument fordi, igjen satte du opp noe du så på sosiale medier. Hvorfor fortsetter dette? Les mer . Disse menneskene peker på de mange ganger at reportere, noen ganger store navn reportere, overse eller undersøke sine kilder og feilaktig rapportere om et problem.

Dylan tak er ikke en “Min lille ponni” Fan

Slik var tilfellet da Pulitzer-premievinderen Frances Robels publiserte en New York Times-artikkel som hevdet Dylan Roof - skytespilleren i Charleston, South Carolina, som drepte ni personer i en overveiende svart kirke - var en fan av “Min lille ponni” og hadde en Tumblr-konto som beskriver hans “brony” kjærlighet.

Benjamin Wareing, 16-åringen bak handlingen, lurte undersøkende journalist på å tro at han var venner med Dylan Roof. Wareing sa i et intervju med Fusion at han aldri møtt Roof eller kommunisert med ham, fant aldri en Tumblr-konto som tilhørte tak, og at “Min lille ponni” Historien ble skapt ut av tynn luft. Hans grunn til at han vil frata journalister? Wareing sier at han har villet journalister til å vise, “hvor lett media kan påvirkes uten bevis” og å fremheve hvordan enkelte journalister får informasjon uten faktakontroll.

I dette tilfellet ledet Frances Robels og New York Times til å tro at de kunne stole på sine kilder, da de i stedet ble forsettlig villedet for å bevise et poeng: sosiale medier kan ikke stole på.

Hvordan en 16-årig lurt @nytimes innrapportering som Dylan Roof blogget om “Min lille ponni” | http://t.co/sv4BQFFrV3

- Lyttingsposten (@AJListeningPost) 26. juni 2015

Hvilke studier foreslår

En rapport utgitt av ING i 2014 viste at mange journalister bruker sosiale medier, til tross for tvil om påliteligheten. Rapporten beskrev at halvparten av de internasjonale journalistene som ble bedt om å delta i undersøkelsen, benyttet seg av sosiale medier som hovedkilden til informasjon, selv om rundt en tredjedel av dem innrømmet at sosiale medier ikke er pålitelige informasjonskilder.

Videre sier halvparten av journalistene at de publiserer først og sjekker fakta senere, med 80 prosent av journalister som sier at de av og til publiserer uten noen feilsøking i det hele tatt.

En voksende trend?

Journalistene som ble undersøkt sa at de forventer at mediegruppene skal stole mer på brukergenerert innhold. Topp 7 TV-nyhetsutsalg som godtar dine nyhetsverdige bilder og videoer Topp 7 TV-nyhetsutsalg som godtar nyhetsverdige bilder og videoer Juice opp cellen din. Hvis nyheten bryter, vær på scenen. Her er syv TV-nyhetsbutikker som venter på å godta dine nyhetsverdige bilder og videoer. Dette er den gylne alderen av statsborgersjournalistikk. Les mer (tweets, videoer, bilder) i sine rapporter, og at den offentlige mening som brukes og akseptert som sannhet, vil vokse i betydning. Videre forventes journalistikk å bli drevet mer av visninger og klikk, og mindre av innhold.

I tillegg føler journalister presset fra deres redaktører til å publisere så raskt som mulig, med 52 prosent av PR-fagfolk sier at de blir kontaktet mindre for å bekrefte fakta siden adventen av sosiale medier.

Forventningen til “publiser først og rett senere,” et motto som brukes i rapporten for å detaljere utviklingen blant journalistene som er undersøkt, kan være på vei oppover.

Publiser først, sjekk senere

Er dette virkelig trenden blant journalister? Ifølge ING-undersøkelsen er det. Bruk av sosiale medier er et nyere verktøy for journalister som ifølge Jane Elizabeth ikke blir fakturert korrekt ennå.

For å løse dette problemet har Jane Elizabeth, Senior Research Project Manager på American Press Institute, opprettet et faktumkontrollprosjekt for å hjelpe journalister “Fyll i solid fakturering i journalistikkprosessen - enten det er å skrive historier, bygge diagrammer, lage videoer eller lage noe element for nyheter.” Målet med prosjektet er å trene medieorganisasjoner for å bruke bedre faktokontrollprosesser med sosiale medier og andre kilder.

Ja, løgnere lyver fortsatt, men fakturering fungerer. @commscholar bruker @AmPress og annen forskning for å forklare hvordan. http://t.co/13m9wH4ugc

- Jane Elizabeth (@JaneEliz) 3. juni 2015

Videre, papiret “Hvor og hvorfor gjør journalister faktakontroll” utgitt på konferansen i Midwest Political Science Association viste at reportere faktum sjekker politikere mer enn før, noe som viser at mens journalister blir presset av redaktørene sine for å få en historie ut så snart som mulig (ofte ignorerer fakta), er det organisasjoner som har innsett Dette faktumkontrollproblemet og adresserer det. Det er opp til journalister og medieorganisasjoner å vedta disse verktøyene når de bruker sosiale medier eller andre kilder i sine rapporter.

Sosiale medier kan brukes klokt

Til tross for dette trending problemet, er det journalister som er faktumkontroll. En rapport ble utgitt av tenktanken Atlanterådet hvor sosiale medier og åpen kildeinformasjon ble kontrollert for å vise mulige russiske militære operasjoner i Ukraina, en posisjon som ofte blir nektet av russiske myndigheter.

Rapporten “Gjemmer seg i vanlig sikt” så på bruk av sosiale medier blant antatt russisk militært personell, og ofte funnet seg selvsoldater til soldatene i Ukraina. Soldatenes egenheter ble sporet av lokaliseringsteknologi som ble brukt av brukerens telefon eller applikasjon.

“Vi bruker åpen kildekode og sosial medieundersøkelse, noe som betyr å se på ting som blir lagt ut på nettet. For eksempel har vi soldater som legger inn videoer og fotografier av seg selv i både Russland og Ukraina. Vi har bilder av (russiske) militære kjøretøy som vises i Russland og deretter Ukraina - kjøretøyer som er unike for Russland som vises i Ukraina igjen og igjen.” Eliot Higgins, stats journalist Topp 5 Online Resources for Citizen Journalist Topp 5 Online Resources for Citizen Journalist Les mer

Ifølge rapporten viste mange av bildene soldatene troverdige bevis på at russisk militærpersonell var inne i Ukraina, samtidig som militære operasjoner ble utført av Russland.

Hva tror du?

Disse to eksemplene viser at sosiale medier kan brukes riktig eller uriktig. Skal sosiale medier bli brukt av journalister i sine rapporter? Har Facebook for eksempel hjulpet journalister Hvordan Facebook skifter nyhetsjournalistikk til det bedre Hvordan Facebook skifter nyhetsjournalistikk til de bedre nyhetene vurderer å publisere historier direkte til Facebook. Det er lett å være kynisk. Men denne forandringen kan være en god ting - for lesere og journalister. Les mer i sine rapporter? Vil rapporteringen bli bedre på grunn av sosiale medier, eller vil det bli verre?

Image Credit: journalist gjør notater via Shutterstock, News og sosiale medier via Shutterstock

Utforsk mer om: Politikk, Twitter.